Svelvikportalen har pussa fjæra!

Nå er jeg så letta og så glad, og ikke så rent lite stolt. Det tok sin tid, men nå er den her! Blankpussa og med godt og nyttig innhold for innbyggere, besøkende og potensielle tilflyttere. 

Det er viktig for Svelvik, for vekst og tilflytting, for vår egen trivsel, at vi som bor her snakker positivt om Svelvik. Stolte svelvikinger kan gjøre mye godt. Og søker folk på «Svelvik» på Google, skal de komme hit. Folk flest bruker i dag internett som informasjonskanal, særlig de som vurderer å flytte hit.

Svelvikportalen frister, informerer og underholder. Dette er ikke kun en side for handel og næring, men en samlende, oppdatert, levende og lokaloptimistisk portal som skal vise Svelvik fra sin beste side. Og her skal du kjapt kunne finne frem svar på det du lurer på. Nå er den også tilpasset mobil og tablet.

 

Slik så Svelvikportalen ut ved lansering i 2012

 

Hva er Svelvikportalen?
Svelvikportalen.no er en uavhengig og samlende nettside for Svelvik. Her fokuseres det på omdømme og vekst, positivitet og lokalpatriotisme. Svelvikportalen har vist oss å være en solid markedsføringskanal for kommune, næring, lag og foreninger i Svelvik, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Den når ut til mange.

På Svelvikportalen finner du alt om friluftsliv og aktiviteter i Svelvik, slik at du lett kan finne ut hva du eller barna dine vil fylle fritiden med. Her finner du åpningstider og kontaktinformasjon til den flotte handelsstanden vår, og kontaktinformasjon til håndverkere av alle slag. Jeg ønsker å vise frem den flotte historien til Svelvik og det store miljøet for kunst og kultur. Siden har flotte fotogallerier som virkelig fanger sjarmen ved å bo her vi bor.

Svelvikportalen.no skal vise alt vi har, til dem som er på besøk, til dem som kanskje vil flytte hit, og ikke minst selv bli oppmerksomme på hvor heldige vi er som bor i Svelvik.

Mer om historien bak Svelvikportalen.no, og hvordan den drives, kan du lese her.  Ønsker også å rette en stor takk til flinke og tålmodige Roger Henriksen fra Havdur Design, som har designet og guidet meg gjennom prosessen med å lage en ny side.

«Det finner du på Svelvikportalen»
Det er min visjon. Det jobbes kontinuerlig med innhold, og jeg er også avhengig av publikums hjelp til å samle informasjon og bilder fra alle hjørnene av kommunen vår. Målet er at dersom noen ønsker et bestemt innhold, så skal jeg gjøre vårt ytterste for å tilby den informasjonen på siden vår. Si i fra til meg!

Om Svelvikportalen.no fortsatt kan være et lite bidrag til omdømmebygging, og økt handel og økt aktivitet i Svelvik, skal jeg være fornøyd.

Med vennlig hilsen
Gunn Beate Reinton Rulnes, lokaloptimist og webansvarlig

 

 

Sagt om…

Svelvik: Vi bor jo på ferie, vi!

Storgata i sentrum: Jeg liker lydene av båter i Strømmen, folk på fortauet, biler i gata og måker i lufta. Det er lyden av liv.

Tømmeråsen: Vi har kort vei til sentrum, kort vei til skogen, lite bilder og det er trygt for ungene å ferdes rundt. Samtidig hører man båtlivet og måkene.

Solbakken og Sandkleiva: Vi har verdens fineste utsikt over skipsleia, rådyr i haven og kort vei til alt.

Berger: De herlige strendene!

Tømmeråsen: Fantastiske Tømmeråsen. Her er det sol fra grytidlig morgen, til sent på kveld. Det komplette bo-området. Svelvik Vest!

Grunden: Et attraktivt boområde med vakre hus og hager, tett på strømmen og fjorden. Gangavstand til stranda, til ungdomsskolen og Tømmerås skole, til sentrum og idrettshallen i sentrum.

Foto: Beate Winther. Sentrum/Grunden

Berger: Kunstnermiljø, arbeiderklassehistorie, strender… Det er så naturskjønt at man kan miste pusten!

Sverstad: Midt mellom marka og sentrum, med unger i gatene, sol hele dagen og kort vei til alt.

Ebbestad: Her er det godt å bo. Kort vei til butikken vår som ALLTID er åpen, også søndag og helligdager. Her kan vi handle og slå av en prat og kose oss. Også har vi både barnehage, idrettshall og tennishall, og for ikke å snakke om flott natur med lysløype og stier i skog og mark. Lokalbuss har vi også, så det er greit å komme seg opp og ned til sentrum for en billig penge. Buss sjåførene Kjell og Gunnar er utrolig koselige og blide sjåfører og de er serviceminded, så det er en fryd å ta bussen når disse kjører… Kan vi bedre ha det da dere? Jeg bare spør…

Nesbygda: Flott ny skole, nydelig fjordpark, ti minutter fra Drammen, ti minutter fra Svelvik sentrum, og et godt lokalsamfunn i ryggen. Her er det lett å trives.

Sjarmerende Svelvik sentrum

Svelvik sentrum… Sentrum i byen vår… Ja, for det er en by! Med våre 6500 innbyggere så fikk vi bystatus i 1998. Men vi er fortsatt liten og go`. Svelvik har nemlig klart å beholde sjarmen ved å være liten. For selv om det er vekst og utvikling så synes det liksom ikke… Ikke i sentrum.

Byen ligger der ved Svelvikstrømmen, småsøvnig og bedagelig. Nesten litt lat. Men det er godt å bo her. Alle kjenner alle. På godt og vondt. Du vet du bor i Svelvik når du bruker to timer på å handle på Rema. Ikke så rart kanskje, når fem stykker stopper for å slå av en prat. Det gjør noe med en. Man føler tilhørighet…

Ta en rusletur langsetter Storgata. Man passerer Mix. Der står det to som skal ha kyllingbaguetten til Anne med seg hjem til en lettvint middag. Forbi Kiwi der Thor står i døra og vinker. Ned forbi Svelviksposten. Dag står jammen på trappa med notatblokka i dag også. Den vakre kirka vår… Salvesen er ute på trappa og sjekker været til helgens bryllup. Innom Bjørge for å ta en kaffekopp. Så en tur innom Bølgen for å finne seg en liten ting til å pynte stua med. Kjole til kvelden på Dreggen finner du på It. Og kanskje man skulle spandere på seg en liten massasjetime i samme slengen.

Ja, man finner mangt og meget i Svelvik… Liten, men go`. Så la det hete Svelvik i sentrum.. For det er det jammen verdt!

Tekst: Linda Olsen

Øvre Svelvik. Med sjarm må vite…

… ligger øvre Svelvik der med sine hvite sørlands-trehus, trange gater og herlige utsyn til Skjæra og Drammensfjorden. Idyllen er til å ta og føle på når du rusler eller kjører sakte forbi. Blomsterkasser på veggene, grønne hager med eldgamle epletrær og duftende syriner står tett i tett bortover.

Et stykke Svelvik som ikke har forandret seg mer gjennom tidene annet enn at folk fortsatt gir liv i husene, holder det pent rundt seg og bevarer det estetiske preget. Man formelig kjenner at det er seilskutebyen.

Her finner du spor av Lalla Carlsen og Elias Kræmmer, Svelviks store bysbarn. Du finner ro i sjela, deilig barnelatter fra Skjæra og et ønske om at: Her vil jeg bo i hundre år.

Tekst: Linda Olsen

Nesbygda

Å haste ut av Drammen stasjon, flyte sakte ut av sentrum med rushtrafikken, humpe langs fjorden, se Norgips i det fjerne, runde «kaninsvingen», sakke farta, merke at skuldrene automatisk senker seg i det jeg svinger av til høyre et sted i løpet av de første fem-seks kilometrene over grensen til Svelvik. Det er Nesbygda, det. Å bo på landet, midt i mellom. Ett kvarter å kjøre til den store byen, jernbanen, jobben, og ti minutter til den lille. Det må være det som menes med å ha det som plommen i egget. Faktisk har vi både plommer og egg her i bygda. Veldig frittgående egg. Altså, høner. Og masse plommer, både her og der i bygda. Og epler og moreller og sopp og blåbær i Røysjøskauen som ligger gjemt bak de små, nesten litt hemmelige grendene som du bare kan se om du gidder å ta av fra hovedveien. Til Sagkleiva, Bjørkely, Nøsterud, Grønlia eller Tangen. Små husklynger som har vokst fram gjennom mange år. Et par små boligfelt innimellom. Kjører du langt nok opp en av sideveiene, kan du parkere og gå på ski helt til Sande, eller sykle over skauen til Skoger. Du kan forsøke å fiske småørret i Røysjø og plukke sopp på veien ned.

På Sandtangen ligger det beste stedet i fjorden for vindsurfing. Når det blåser sønnavind er det fett, sier vindsurferne. Solgangsbrisen inn fjorden. Her og på Havnevik lever hyttefolket godt, og båtene ligger tett i tett i småbåthavna. Sagbukta, Rogneberget, Hella. Stiene og gårdsveiene går på langs gjennom bygda. Ovenfor bilveien. Det var her folk gikk i gamle dager, og det var her de bosatte seg. Nå er det trimløyper og rekreasjon, veier for bikkjelufting og rideturer. Fra Hella kan du sykle tømmerveien inn til Kringlemyr, og slenge ut markstanga i Svanevann.

Kort vei til alt, sier de som bor i bygda vår. Sjøen, skauen, byen. Rolig og fredelig. Utsikt over fjorden. Det gode naboskapet. Alle kjenner ikke alle lenger, heldigvis, men de fleste kjenner mange. Samholdet. God gammeldags dugnadsånd. Som at vi manglet korps til 17.mai. Så vi laget et. Du er hjertelig velkommen til å være med. De øver på skolen hver uke. Den ville forresten noen legge ned. Bygda mobiliserte, og vi har fortsatt barneskole. Og kommunens mest moderne barnehage, og ingen hus til salgs. Vi har barneidrett, innebandy, og pappabandy på Salta om vinteren. Mammaer er også velkomne. Vi laget skiløypetrase på dugnad så den store løypemaskinen til kommunen kunne koble oss sammen med de flotte løypene til Svelvik. Julemesse i gymsalen, St.Hans-feiring i fjordparken, skøytedag på Salta og sommerfest på Nesvang. Det er alltid noen frivillige som stiller opp og hjelper til. Nesbygdamarsjen og friluftsgudstjeneste på Nordre Øksnevann i september. Vaffelsteiking flere kilometer inn på skauen. Du må prøve det. Har du besøkt bronsealdergården på Sønsteby? Og spist vikingmat og klappet sauen? Sparka fotball i den fine ballbingen på Tangen? Grilla pølser på Speidersletta? Så du sandvolleyballbanen i fjordparken da du freste utover slettene etter Syversvollen? «Noen ganger spiller vi med ti på hver side», sier Johannes og henter ballen i fjorden hvis det trengs.

«Det beste er at vi kan gå på epleslang på skoleveien», sa en. Jeg tror jeg lar være å nevne navn.

Vi setter pris på de mange fine hemmelighetene i Nesbygda. Milene med skogstier på kryss og tvers, fiskevann på skauen og badeplassene langs fjorden, frukthagene og de små boområdene du må kjøre av hovedveien for å finne. Men det er plass til å dele med mange flere, og derfor håper vi veldig på at vi kan få bygge flere nye boliger. For ingen vil flytte fra Nesbygda. Det er så godt på bo på landet midt i mellom.

Tekst: Heidi Auensen Tandberg

På Berger er det godt å bo…

Midt i blant lokalhistorie, glade unger, kunstnerliv og svaberg. Et lite samfunn i samfunnet Svelvik som har forstått det å ta vare på, vise omsorg og dugnadsånd. Et samlingspunkt. Her er det badeliv til langt på kveld.

På vinterstid kan man høre hyl fra akende unger, få snøspruten i ansiktet når en eplekjekk ungdom snowboarder forbi deg i slalombakken.

Kunstnerlivet blomstrer ved bredden av den vakre dammen vår i Fossekleiva. Keramikk, glass og alskens morsomme skulpturer som kan få lommeboka til å rope på hjelp hvis du skulle falle for fristelsen til å handle litt.

Man kan rusle mellom gamle vegger… Kjenne suset og lydene fra den gamle fabrikken. Titter du nøye kan du vel også få med deg et og annet gjenferd som ikke har forlatt arbeidsplassen sin enda. Et fantastisk sted. Et godt sted… Ja, jeg elsker Berger.

Tekst: Linda Olsen

Krig på Ebbestad…

 

Nei, ikke sånn krig da, men cowboy og indianerkrig. Småunger som løpte møkkete rundt med brødskiva i fleisen og et lykkelig «Pang, der tok jeg deg» rundt munnen. Imaginære landsbyer med hverdagslivet til steppeindianerne som hovedingrediens. Man kunne fantasere den gangen. Vi lekte.. lekte og lekte i de dype skoger på Mariås. Når cowboylivet ble for kjedelig så var det ned i gata for å spille døball, fotball, og boksen går.

På «Sanda» bak barneparken var det et yrende liv med selvlagde aktiviteter. Lite organisert, men akk så moro. Barndommens minner sitter dypt i.

Vinterstid med hockey og vaklende skritt på ballerinaskøytene. Skal tru om jeg noengang klarte en piruett? I bakken ved lysløypa startet vi på toppen av masta. De djerveste med spark og dudler. Husker en salto jeg tok med sparken. Verden ble et øyeblikk snudd opp-ned. Bakken var lang også. Over Markveien og ned til Sverstad. Timene gikk fort i lek og frustrasjonen over å «bli ropt inn til middag» var overveldende.

Til Juve gård dro vi i samlet flokk for å smughoppe i høyet på låven. Det var ikke lov, men vi snek oss inn bakveien og holdt på helt til bonden hørte oss. I full fart kom han etter oss mens vi i skrekkblandet fryd løp hjem med halen mellom beina.

Den spede begynnelsen på en fritidsklubb skjedde i barneparken. Vi kunne få være der tirsdag og torsdag mot at vi ryddet og holdt i orden. Det gikk som en drøm. Blankskurte gulv og stram revisorholdning når det hjalt å ta inngangspenger var med på å forme ansvar. En flott tid!

I dag er bebyggelsen større enn noen sinne, men oppveksten nok like god. Stedene vi lekte på huser ekte «cowboy og indianerfamilier» For plassen og stedet er det samme uansett. Noe er alltid uforanderlig… Nerven er der.

Tekst: Linda Olsen

Foto: Richard Halvorsen

Det store butikkløftet

En kronikk av Gøril H. Florvaag – Butikkutvikler.no

«Hvert år før jul pleier det å dukke opp artikler og kronikker i aviser og poster på sosiale medier som oppfordrer til lokal handel. Jeg har selv vært avsender av noen av disse. En post jeg laget, som egnet seg godt i sosiale medier, med et bilde og teksten: «Vil du ha lokale butikker i morgen, husk å bruk dem i dag!» ble i fjor sett av nesten en million mennesker bare på Facebook.

Den litt lengre varianten handler om at man skal støtte mangfoldet av norske butikker og støtte lokale virksomheter som kanskje sliter for å overleve ved å handle lokalt. Denne deles flittig av husflidslag, julemarkeder, småskalaprodusenter og små butikker.

I disse dager har postkassen begynt å fylle seg opp av julekataloger fra de store kjedene. Selv jobber jeg med butikkutvikling for små og mellomstore butikker, og i år har jeg lyst til å iverksette en landsomfattende dugnad i forkant av årets julehandel. Bevisstgjøring av den gjengse forbrukeren står på agendaen. I tillegg har jeg lyst til å hjelpe til å løfte de små butikkene, de lokale butikkene og lokalsamfunnet. Butikkyrket trenger et statusløft.

Jeg har lyst til å invitere deg som forbruker med på en dugnad. Jeg har lyst til å invitere deg som butikkdriver eller butikkansatt med på en dugnad. Et løft. 

Norske butikker trenger et løft. Butikkyrket trenger et løft. Det refereres ofte til det å «sitte i kassa» eller «stå i butikk» som noe negativt. Butikker går konkurs og legges ned over en lav sko – og lokaler står mørke og tomme.

Siden jeg jobber med butikker og butikkdrivere som står utenfor store kjeder, vet jeg hvor tøffe tak det er å stille opp på jobb – hvor du har lange åpningstider, mange oppgaver, små marginer og lav lønn. 

Men jeg vet også om den store gleden som er der ute, hos de mange som stortrives med å møte kunder, veilede om produkter og bidra til levende lokalsamfunn bare ved å møte opp på jobb hver dag. 

Jeg vet om mange forbrukere som ønsker å støtte lokale butikker og gjerne vil erfare gode handleopplevelser. 

Vi drømmer alle om et godt liv. Gode opplevelser i trygge omgivelser. Vi drømmer om varme møter med andre mennesker og påfyll og innskudd på opplevelses- og energikontoen. Vi trives på levende steder, hvor vi treffer på folk som møter oss med et smil. Vi oppsøker steder hvor det er lys i vinduene og andre mennesker vi kan snakke med. Vi drømmer om det nære. Det trygge. Men også om opplevelsene. 

Dugnaden jeg har kalt «det store butikkløftet» er todelt; det er dels et løft, og dels et løfte. Og det går begge veier. 

Det store butikkløftet handler om: 

Butikkene må stille seg bak denne uttalelsen:

Vi som jobber i og med butikk lover å møte deg som kunde med all vår erfaring, kunnskap og begeistring for det vi driver med. Da vil du som kunde få en god opplevelse. Vi som jobber i og med butikk vil stå med rak rygg og stor stolthet over jobben vi gjør. 

Vårt løfte til deg er at vi vil gi deg et lokalt tilbud. Vi vil gi deg gode handleopplevelser. 

Forbrukeren må stille seg bak denne uttalelsen:

Vi som forbrukere lover å handle lokalt og sjekke ut det som tilbys i vårt nærområde. Vårt løfte til deg er at vi anerkjenner jobben du gjør og verdien din butikk tilfører til vårt lokalsamfunn. 

Hvorfor en dugnad? 

Jo, fordi det trengs. Det å snakke høyt om hva slags lokalmiljø vi ønsker å ha, gjenspeiles også av hvordan vi faktisk bruker det. Men det krever en del innsats å få spredt dette budskapet. Det kreves at avisen velger å trykke det, og det krever at forbrukeren blir bevisst sin egen atferd, og oppfordres til å tenke på hvor de velger å legge sine innkjøp. Det å snakke høyt om de valgene vi tar, gjerne ved bruk av emneknaggen #butikkløftet, kan du hjelpe til å løfte, både ditt lokalsamfunn og en yrkesgruppe som trenger litt ekstra drahjelp –  i lag med andre.

Om artikkelforfatteren: 

Gøril H. Florvaag (f. 1975) står bak Butikkutvikler.no. Hun har bred erfaring fra butikkdrift og rådgivning. Hun står også bak gründernettverket Driftige damer i Rogaland. 

Svelvikportalen guider NRK i Svelvik

I slutten av januar 2017 fikk Svelvikportalen.no en forespørsel fra NRK Buskerud om hjelp til å bli litt bedre kjent med Svelvik, før vi mest sannsynlig blir en del av Drammen i 2020.

 

 

Vi sier aldri nei til å være Svelvikambassadør. Under finner du linker til alle 6 reportasjer som ble laget av Chetan Rastogi den uken.

 

Slik er Svelvik

23.januar: Chetan snakker med ordfører Andreas Muri.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU01001617/23-01-2017#t=1h14m39s

 

Heter det Svelvik eller Svælvik? 

24.januar: Gunn Beate tar Chetan med til Kiwi Bjørnstad og Sonjas konditori for å ta pulsen på Svelvikingene.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU02001717/24-01-2017#t=39m15s

 

Guidet tur i Svelvik

25.januar: Gunn Beate og Chetan kjører rundt i Svelvik.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU01001817/25-01-2017#t=1h21m34s

 

Guidet tur i Svelvik fortsetter

26.januar: Gunn Beate og Chetan fortsetter sin kjøretur i Svelvik.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU02001917/26-01-2017#t=37m19s

 

Norges korteste ferjetur

27.januar: Chetan mønstrer på Svelvikferja.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU01002017/27-01-2017#t=2h11m37s

 

Madrasskongen i Svelvik

30. januar: Chetan møter Jan Trygve Jensen.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU01002117/30-01-2017#t=44m29s