Kunstner Lisa Ruhe tegner Svelvik – og ønsker dine tips!

Du har kanskje – eller mest sannsynlig – sett de nydelig detaljerte bytegningene hennes før? Fra Instagram til utstillinger i Berlin –  tegningene til kunstneren Lisa Ruhe ble raskt et fenomen. Nå tegner hun endelig Svelvik, og trenger tips fra deg.

Drammensjenta Lisa Ruhe er bosatt i Sande, og har giftet seg med en Nesbygdagutt. Både Sande og Drammen har fått sine «portretter», og vi har lenge ønsket oss et unikt håndkolorert trykk av Ruhes Svelvik. I dag fikk vi melding fra Lisa – nå blir det kunst med smak av Svelvik!

– Mannen min er jo fra Tangen i Nesbygda, gikk på skole i Svelvik 10 år, og svigers bor der forsatt. Svelvik ligger tett til brystet. Derfor er det gøy å gjøre meg ekstra flid med tegningen, sier Lisa Ruhe til Svelvikportalen.

 

Drammen. Foto: Lisa Ruhe.

Sandefjord av Lisa Ruhe

 

– Jeg ser for meg våren i Svelvik, hvite hus med røde tak, epletrær i blomstring, jordbær og vannet, kirka og ferga. Men jeg vil gjerne ha tips og ønsker fra Svelviks befolkning!

Og da spør vi, sammen med Lisa:

Hvilke av Svelvik bys kjennetegn, bygninger og egenskaper bør få plass i Lisa Ruhes Svelvikbilde? Epleblomstring og jordbær? Kirkene, ferga, fyrlyktene? Kom med dine forslag, og gjerne bilder, i kommentarfeltet!

Vi gleder oss stort – gjør du?

 

Faksimile: Drammens Tidende, fotograf Anniken Aronsen

Svelvikportalen har pussa fjæra!

Nå er jeg så letta og så glad, og ikke så rent lite stolt. Det tok sin tid, men nå er den her! Blankpussa og med godt og nyttig innhold for innbyggere, besøkende og potensielle tilflyttere. 

Det er viktig for Svelvik, for vekst og tilflytting, for vår egen trivsel, at vi som bor her snakker positivt om Svelvik. Stolte svelvikinger kan gjøre mye godt. Og søker folk på «Svelvik» på Google, skal de komme hit. Folk flest bruker i dag internett som informasjonskanal, særlig de som vurderer å flytte hit.

Svelvikportalen frister, informerer og underholder. Dette er ikke kun en side for handel og næring, men en samlende, oppdatert, levende og lokaloptimistisk portal som skal vise Svelvik fra sin beste side. Og her skal du kjapt kunne finne frem svar på det du lurer på. Nå er den også tilpasset mobil og tablet.

 

Slik så Svelvikportalen ut ved lansering i 2012

 

Hva er Svelvikportalen?
Svelvikportalen.no er en uavhengig og samlende nettside for Svelvik. Her fokuseres det på omdømme og vekst, positivitet og lokalpatriotisme. Svelvikportalen har vist oss å være en solid markedsføringskanal for kommune, næring, lag og foreninger i Svelvik, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Den når ut til mange.

På Svelvikportalen finner du alt om friluftsliv og aktiviteter i Svelvik, slik at du lett kan finne ut hva du eller barna dine vil fylle fritiden med. Her finner du åpningstider og kontaktinformasjon til den flotte handelsstanden vår, og kontaktinformasjon til håndverkere av alle slag. Jeg ønsker å vise frem den flotte historien til Svelvik og det store miljøet for kunst og kultur. Siden har flotte fotogallerier som virkelig fanger sjarmen ved å bo her vi bor.

Svelvikportalen.no skal vise alt vi har, til dem som er på besøk, til dem som kanskje vil flytte hit, og ikke minst selv bli oppmerksomme på hvor heldige vi er som bor i Svelvik.

Mer om historien bak Svelvikportalen.no, og hvordan den drives, kan du lese her.  Ønsker også å rette en stor takk til flinke og tålmodige Roger Henriksen fra Havdur Design, som har designet og guidet meg gjennom prosessen med å lage en ny side.

«Det finner du på Svelvikportalen»
Det er min visjon. Det jobbes kontinuerlig med innhold, og jeg er også avhengig av publikums hjelp til å samle informasjon og bilder fra alle hjørnene av kommunen vår. Målet er at dersom noen ønsker et bestemt innhold, så skal jeg gjøre vårt ytterste for å tilby den informasjonen på siden vår. Si i fra til meg!

Om Svelvikportalen.no fortsatt kan være et lite bidrag til omdømmebygging, og økt handel og økt aktivitet i Svelvik, skal jeg være fornøyd.

Med vennlig hilsen
Gunn Beate Reinton Rulnes, lokaloptimist og webansvarlig

 

 

Sagt om…

Svelvik: Vi bor jo på ferie, vi!

Storgata i sentrum: Jeg liker lydene av båter i Strømmen, folk på fortauet, biler i gata og måker i lufta. Det er lyden av liv.

Tømmeråsen: Vi har kort vei til sentrum, kort vei til skogen, lite bilder og det er trygt for ungene å ferdes rundt. Samtidig hører man båtlivet og måkene.

Solbakken og Sandkleiva: Vi har verdens fineste utsikt over skipsleia, rådyr i haven og kort vei til alt.

Berger: De herlige strendene!

Tømmeråsen: Fantastiske Tømmeråsen. Her er det sol fra grytidlig morgen, til sent på kveld. Det komplette bo-området. Svelvik Vest!

Grunden: Et attraktivt boområde med vakre hus og hager, tett på strømmen og fjorden. Gangavstand til stranda, til ungdomsskolen og Tømmerås skole, til sentrum og idrettshallen i sentrum.

Foto: Beate Winther. Sentrum/Grunden

Berger: Kunstnermiljø, arbeiderklassehistorie, strender… Det er så naturskjønt at man kan miste pusten!

Sverstad: Midt mellom marka og sentrum, med unger i gatene, sol hele dagen og kort vei til alt.

Ebbestad: Her er det godt å bo. Kort vei til butikken vår som ALLTID er åpen, også søndag og helligdager. Her kan vi handle og slå av en prat og kose oss. Også har vi både barnehage, idrettshall og tennishall, og for ikke å snakke om flott natur med lysløype og stier i skog og mark. Lokalbuss har vi også, så det er greit å komme seg opp og ned til sentrum for en billig penge. Buss sjåførene Kjell og Gunnar er utrolig koselige og blide sjåfører og de er serviceminded, så det er en fryd å ta bussen når disse kjører… Kan vi bedre ha det da dere? Jeg bare spør…

Nesbygda: Flott ny skole, nydelig fjordpark, ti minutter fra Drammen, ti minutter fra Svelvik sentrum, og et godt lokalsamfunn i ryggen. Her er det lett å trives.

Sjarmerende Svelvik sentrum

Svelvik sentrum… Sentrum i byen vår… Ja, for det er en by! Med våre 6500 innbyggere så fikk vi bystatus i 1998. Men vi er fortsatt liten og go`. Svelvik har nemlig klart å beholde sjarmen ved å være liten. For selv om det er vekst og utvikling så synes det liksom ikke… Ikke i sentrum.

Byen ligger der ved Svelvikstrømmen, småsøvnig og bedagelig. Nesten litt lat. Men det er godt å bo her. Alle kjenner alle. På godt og vondt. Du vet du bor i Svelvik når du bruker to timer på å handle på Rema. Ikke så rart kanskje, når fem stykker stopper for å slå av en prat. Det gjør noe med en. Man føler tilhørighet…

Ta en rusletur langsetter Storgata. Man passerer Mix. Der står det to som skal ha kyllingbaguetten til Anne med seg hjem til en lettvint middag. Forbi Kiwi der Thor står i døra og vinker. Ned forbi Svelviksposten. Dag står jammen på trappa med notatblokka i dag også. Den vakre kirka vår… Salvesen er ute på trappa og sjekker været til helgens bryllup. Innom Bjørge for å ta en kaffekopp. Så en tur innom Bølgen for å finne seg en liten ting til å pynte stua med. Kjole til kvelden på Dreggen finner du på It. Og kanskje man skulle spandere på seg en liten massasjetime i samme slengen.

Ja, man finner mangt og meget i Svelvik… Liten, men go`. Så la det hete Svelvik i sentrum.. For det er det jammen verdt!

Tekst: Linda Olsen

Øvre Svelvik. Med sjarm må vite…

… ligger øvre Svelvik der med sine hvite sørlands-trehus, trange gater og herlige utsyn til Skjæra og Drammensfjorden. Idyllen er til å ta og føle på når du rusler eller kjører sakte forbi. Blomsterkasser på veggene, grønne hager med eldgamle epletrær og duftende syriner står tett i tett bortover.

Et stykke Svelvik som ikke har forandret seg mer gjennom tidene annet enn at folk fortsatt gir liv i husene, holder det pent rundt seg og bevarer det estetiske preget. Man formelig kjenner at det er seilskutebyen.

Her finner du spor av Lalla Carlsen og Elias Kræmmer, Svelviks store bysbarn. Du finner ro i sjela, deilig barnelatter fra Skjæra og et ønske om at: Her vil jeg bo i hundre år.

Tekst: Linda Olsen

Nesbygda

Å haste ut av Drammen stasjon, flyte sakte ut av sentrum med rushtrafikken, humpe langs fjorden, se Norgips i det fjerne, runde «kaninsvingen», sakke farta, merke at skuldrene automatisk senker seg i det jeg svinger av til høyre et sted i løpet av de første fem-seks kilometrene over grensen til Svelvik. Det er Nesbygda, det. Å bo på landet, midt i mellom. Ett kvarter å kjøre til den store byen, jernbanen, jobben, og ti minutter til den lille. Det må være det som menes med å ha det som plommen i egget. Faktisk har vi både plommer og egg her i bygda. Veldig frittgående egg. Altså, høner. Og masse plommer, både her og der i bygda. Og epler og moreller og sopp og blåbær i Røysjøskauen som ligger gjemt bak de små, nesten litt hemmelige grendene som du bare kan se om du gidder å ta av fra hovedveien. Til Sagkleiva, Bjørkely, Nøsterud, Grønlia eller Tangen. Små husklynger som har vokst fram gjennom mange år. Et par små boligfelt innimellom. Kjører du langt nok opp en av sideveiene, kan du parkere og gå på ski helt til Sande, eller sykle over skauen til Skoger. Du kan forsøke å fiske småørret i Røysjø og plukke sopp på veien ned.

På Sandtangen ligger det beste stedet i fjorden for vindsurfing. Når det blåser sønnavind er det fett, sier vindsurferne. Solgangsbrisen inn fjorden. Her og på Havnevik lever hyttefolket godt, og båtene ligger tett i tett i småbåthavna. Sagbukta, Rogneberget, Hella. Stiene og gårdsveiene går på langs gjennom bygda. Ovenfor bilveien. Det var her folk gikk i gamle dager, og det var her de bosatte seg. Nå er det trimløyper og rekreasjon, veier for bikkjelufting og rideturer. Fra Hella kan du sykle tømmerveien inn til Kringlemyr, og slenge ut markstanga i Svanevann.

Kort vei til alt, sier de som bor i bygda vår. Sjøen, skauen, byen. Rolig og fredelig. Utsikt over fjorden. Det gode naboskapet. Alle kjenner ikke alle lenger, heldigvis, men de fleste kjenner mange. Samholdet. God gammeldags dugnadsånd. Som at vi manglet korps til 17.mai. Så vi laget et. Du er hjertelig velkommen til å være med. De øver på skolen hver uke. Den ville forresten noen legge ned. Bygda mobiliserte, og vi har fortsatt barneskole. Og kommunens mest moderne barnehage, og ingen hus til salgs. Vi har barneidrett, innebandy, og pappabandy på Salta om vinteren. Mammaer er også velkomne. Vi laget skiløypetrase på dugnad så den store løypemaskinen til kommunen kunne koble oss sammen med de flotte løypene til Svelvik. Julemesse i gymsalen, St.Hans-feiring i fjordparken, skøytedag på Salta og sommerfest på Nesvang. Det er alltid noen frivillige som stiller opp og hjelper til. Nesbygdamarsjen og friluftsgudstjeneste på Nordre Øksnevann i september. Vaffelsteiking flere kilometer inn på skauen. Du må prøve det. Har du besøkt bronsealdergården på Sønsteby? Og spist vikingmat og klappet sauen? Sparka fotball i den fine ballbingen på Tangen? Grilla pølser på Speidersletta? Så du sandvolleyballbanen i fjordparken da du freste utover slettene etter Syversvollen? «Noen ganger spiller vi med ti på hver side», sier Johannes og henter ballen i fjorden hvis det trengs.

«Det beste er at vi kan gå på epleslang på skoleveien», sa en. Jeg tror jeg lar være å nevne navn.

Vi setter pris på de mange fine hemmelighetene i Nesbygda. Milene med skogstier på kryss og tvers, fiskevann på skauen og badeplassene langs fjorden, frukthagene og de små boområdene du må kjøre av hovedveien for å finne. Men det er plass til å dele med mange flere, og derfor håper vi veldig på at vi kan få bygge flere nye boliger. For ingen vil flytte fra Nesbygda. Det er så godt på bo på landet midt i mellom.

Tekst: Heidi Auensen Tandberg

På Berger er det godt å bo…

Midt i blant lokalhistorie, glade unger, kunstnerliv og svaberg. Et lite samfunn i samfunnet Svelvik som har forstått det å ta vare på, vise omsorg og dugnadsånd. Et samlingspunkt. Her er det badeliv til langt på kveld.

På vinterstid kan man høre hyl fra akende unger, få snøspruten i ansiktet når en eplekjekk ungdom snowboarder forbi deg i slalombakken.

Kunstnerlivet blomstrer ved bredden av den vakre dammen vår i Fossekleiva. Keramikk, glass og alskens morsomme skulpturer som kan få lommeboka til å rope på hjelp hvis du skulle falle for fristelsen til å handle litt.

Man kan rusle mellom gamle vegger… Kjenne suset og lydene fra den gamle fabrikken. Titter du nøye kan du vel også få med deg et og annet gjenferd som ikke har forlatt arbeidsplassen sin enda. Et fantastisk sted. Et godt sted… Ja, jeg elsker Berger.

Tekst: Linda Olsen

Krig på Ebbestad…

 

Nei, ikke sånn krig da, men cowboy og indianerkrig. Småunger som løpte møkkete rundt med brødskiva i fleisen og et lykkelig «Pang, der tok jeg deg» rundt munnen. Imaginære landsbyer med hverdagslivet til steppeindianerne som hovedingrediens. Man kunne fantasere den gangen. Vi lekte.. lekte og lekte i de dype skoger på Mariås. Når cowboylivet ble for kjedelig så var det ned i gata for å spille døball, fotball, og boksen går.

På «Sanda» bak barneparken var det et yrende liv med selvlagde aktiviteter. Lite organisert, men akk så moro. Barndommens minner sitter dypt i.

Vinterstid med hockey og vaklende skritt på ballerinaskøytene. Skal tru om jeg noengang klarte en piruett? I bakken ved lysløypa startet vi på toppen av masta. De djerveste med spark og dudler. Husker en salto jeg tok med sparken. Verden ble et øyeblikk snudd opp-ned. Bakken var lang også. Over Markveien og ned til Sverstad. Timene gikk fort i lek og frustrasjonen over å «bli ropt inn til middag» var overveldende.

Til Juve gård dro vi i samlet flokk for å smughoppe i høyet på låven. Det var ikke lov, men vi snek oss inn bakveien og holdt på helt til bonden hørte oss. I full fart kom han etter oss mens vi i skrekkblandet fryd løp hjem med halen mellom beina.

Den spede begynnelsen på en fritidsklubb skjedde i barneparken. Vi kunne få være der tirsdag og torsdag mot at vi ryddet og holdt i orden. Det gikk som en drøm. Blankskurte gulv og stram revisorholdning når det hjalt å ta inngangspenger var med på å forme ansvar. En flott tid!

I dag er bebyggelsen større enn noen sinne, men oppveksten nok like god. Stedene vi lekte på huser ekte «cowboy og indianerfamilier» For plassen og stedet er det samme uansett. Noe er alltid uforanderlig… Nerven er der.

Tekst: Linda Olsen

Foto: Richard Halvorsen

10 goder fra Svelvik i kommunesammenslåingen

I august 2016 ble vi intervjuet av NRK i forbindelse med kommunesammenslåingen med Drammen. Hva kan Svelvik by på i et slik ekteskap? Vi ble bedt om å lage en liste, og med hjelp fra gode Svelvikhjerter endte vi opp med denne:

 

1. Småby med sørlandsidyll – på østlandet! 


Med oss kan Drammen endelig markedsføre seg som en by med skjærgårdsidyll. Svelvik kan bli Drammens kystperle. For det er ett av Svelviks store særpreg – vi er Norges nordligste sørlandsidyll. Vakre, hvite hus ved vannet, nydelige blomstrende hager, badestrender og svaberg, saltvann og strandvolleyballbaner. Hyggelige lokalbutikker og konditori, pub og kafeer i et koselig lite sentrum, med bedre service enn du kunne drømme om. 

I Svelvik lever vi køfritt, og uten lyskryss. Her er stillhet, lite støy, rolig tempo. Vi har én rundkjøring, og den er fin! Her finner du gå- og sykkelavstander til aktiviteter for barn og voksne, samt til sjøen og marka. Våren kommer tidlig, sommeren er lang, og vinteren kommer sent og er kort! Svelvik har ren, frisk og ny luft til enhver tid. Vi bor på ferie. Og ønsker hjertelig velkommen til hytteturister og campinggjester som alltid kommer tilbake. 

Har du fritidsbåt er du raskt ute i Oslofjorden uten å måtte kjøre den lange vide Drammensfjorden først. I Svelvik har du utsikt til vann nesten uansett hvor du bor.



2. Strømmen og Verketsøya


Svelvik ligger ved Svelvikstrømmen, Norges nest sterkeste tidevannsstrøm som også har Norges korteste fergestrekning. Her kan du være vitne til de gigantiske skipene manøvrere seg gjennom det smale sundet på vei i sin innseiling til Drammen. 
På andre siden av strømmen har vi Verketsøya, med et av Norges beste kiteområder. Svelvikingene liker å se de atletiske krumspringene når vinden er god! Det er blitt en del av bybildet. 
I Svelvikstrømmen er det uante muligheter for turistnæring og vannsport. Akkurat nå pågår utredning for et tidevannskraftverk. Kanskje blir vi en kraftkommune?


3. Særegne områder og muligheter for utvikling og vekst


Svelvik har 20 kilometer kystlinje med mye potensial og vekstmuligheter, med store muligheter for nytt havneanlegg for regionen på Bokerøya. Vi har en 100 meter lang dypvannskai ved gamle Papirfabrikken. Dette er særegne, flotte områder for utvikling. I en større kommune vil det kanskje med klokskap kunne skapes et fint, maritimt og arkitektonisk område her, med kanaler og båtplasser ved bryggene, p-plasser, butikker i første etasje, leiligheter med sjøutsikt i 2. etasje… Jammen tror jeg ikke det er plass til et lokalbryggeri her også.
Kanskje skulle vi også endelig utnytte at Verketsøya tilhører kommunen ved å bygge en sommer-restaurant her, som lager en link mellom Holmsbu, sommerturistene på Hurum og Drammen, der treffpunktet blir Svelvik.

I Svelvik er det nemlig lite motstand for å skape noe nytt. Også sammen med Drammen.

4. En av landets største frukt- og bærhager

Svelvik er en av landets største frukt- og bærhager. Og den blir bare større. Vi har moderne profesjonelle gårdsbruk med megastore avlinger av frukt og bær. Svelvik har mange unge bønder som satser friskt og som bevarer det vakre kulturlandskapet og fruktblomstringen. Vi har ved siden av Jæren Norges beste dyrkingsjord. Og verdens beste jordbær, da. Her har vi direktesalg og spennende gårdsbutikker, selvplukk og supre nypoteter og lokale delikatesser. Og det kan vi sammen markedsføre oss med.

5. Et tverrkunstnerisk kraftsentrum


Fossekleiva kultursenter og Berger museum er et tverrkunstnerisk kraftsentrum for hele regionen. Det godt bevarte industrisamfunnet huser museum, kultur og galleri, og et levende og utøvende kunstmiljø midt i godt bevart arbeiderhistorie. Runi Langum, Kikki Hovland, Marit Wiklund, Martin Øen, Helle Bingen – og vi kunne ramset opp mange flere – holder til på Berger.

6. En historisk puslespillbit som knytter oss sammen


Vår seilskutehistorie er nært knyttet til Drammen og Drammens historie. Ved en sammenslåing blir Drammens historikk komplett. Drammen har mye seilskutehistorikk, men mye skjedde her i Svelvigen. Drammen Sjømannsforening ble stiftet her, båtene ble i tidligere tider stoppet her vinterstid av isen innover i fjorden, og Svelvik ble etablert som vinterhavn for Drammen. (Kom gjerne i slutten av august og begynnelsen av september for å se Sommermusikalen Den Gode Hensigt, som forteller mye om denne tiden!)

7. Frivillighet og dugnadsånd

Frivillighet og dugnadsånd i Svelvik finner vi på alle områder – innen kunst, kultur, idrett, oppvekst, fritidsaktiviteter. Fotball, håndball, tennis, sykling – store idrettsmiljøer har betydd masse for utrolig mange barn, og det er frivilligheten som bærer det hele. Den Gode Hensigt er en forening som har betydd mye for kultur og bykultur i Svelvik de siste seks årene. I sum – veldrevne og aktive foreninger som SIF, Strømm, Svelvik tennisklubb og Svelvik sykleklubb, gode tilbud innen musikk og teater, det gir sammen med gode skoler et godt oppvekstmiljø for ungene våre. 

Så med oss får Drammen sterke hender og varme hjerter, og folk som ikke er redde for å ta tak og gi av tida si.

8. Friluftsliv

Den er lett tilgjengelig, og vi deler allerede marka, vi to – og tenk så flott det blir å knytte stier og løypenett sammen med Røysjømarka. Både for føtter, sykkel og ski.

Mellom oss ligger vakre Rv 319, en kyststi for bil eller en grønn rute som kan sykles, og den byr alltid på nye opplevelser avhengig av vær og vind.

Og hvis vi slår oss sammen, kan vi markedsføre oss med både bystrender, ferskvann og saltvannsstrender og skjær – i en og samme kommune.

9. Svelvikingene

En skal kanskje passe seg for sjølskryt, men som innflyttet svelviking får jeg lov. Som jeg opplevde da jeg flyttet hit, og som jeg har observert i mine ti år her: 
Her er det lett å mobilisere lokalsamfunnet til innsats. Dugnadsånden, frivilligheten og oppfinnsomheten er eksepsjonelt stor og utholdende. Det er mye kreativitet, lekenhet, uhøytidelighet og humør i befolkningen som gjenspeiler seg i tilbud og aktiviteter. Tersklene er lave mellom folk i verv og stillinger. 
Vi vet at Drammenserne er patrioter på sin hals, og patriotismen er faktisk enda større i Svelvik. Vi elsker stedet vårt – og tillegg liker vi Drammen veldig godt. Vi håper dere liker oss også. 

Vi har modige folkevalgte,stor innbyggermedvirkning og stort engasjement. Vi har stått i stormen sammen. I Svelvik har vi opplevd gode og vellykkede brobyggertiltak sammen med flyktningene våre. Vi har store bedrifter som støtter lokalsamfunnet. Møter du oss på gata får du både et smil og en hilsen. Og vi har lyst opp veien inn til Drammen med de største lysbøyene i landet.

Slagordet ”Oppdag livets goder” beskriver hvordan det er å bo og leve i Svelvik. Her er en liste i listen: 

Du kan avslutte en travel arbeidsdag i sjøkanten, sitte på svabergene og dyppe tærne i fjorden, mens du nyter kveldsmaten i solnedgang med din kjære. Eller kjenne på følelsen av avkobling og glede deg over en prat med naboen.

Du kan la barna leke fritt i trygge og oversiktlige nærmiljø, hvor alle kjenner alle. Ta med de små på oppdagelsesferd i fjæra langs kyststien eller la nakne, små føtter kjenne mykt gress i egen hage og høste et eple fra eget frukttre.

Du kan invitere med deg naboen på fisketur i marka, hvor dere kan nyte stillheten og se fiskeørnen sveve høyt der oppe. Eller ta en tur på fjorden, trekke frisk sjøluft og dra opp fersk makrell til middag.

Du kan kjenne frostrøyken rive i nesa og samtidig høre isen spille Strømmensymfonien, og etterpå gå på konditori og dele varm kakao med din beste venn.

Du kan nyte øyeblikket ved å seile på fjorden, mens du kjenner vinden ruske i håret, eller stå på land og la deg fascinere av atletiske kitere som danser på bølgetoppene.

Du kan starte dagen med et morgenbad i soloppgangen, samle energi og glede deg til dagens gjøremål.

Du kan ta med gjester på kunstutstilling i historiske omgivelser og etterpå nyte en kulinarisk opplevelse.

Du kan bruke dine unike evner og egenskaper og sammen med andre realisere drømmer, skape gylne øyeblikk og gjøre en forskjell.

Du kan invitere venner på grilling og volleyball i strandkanten eller sykle deg en tur på Solbakken for å spille fotball med de andre.

Du kan møte venner på kafé, spise is og høre humla suse blant hvite, små trehus og roseblomstring i sentrum.

Og alt dette deler vi gjerne med dere i Drammen.

————————————————————————————————

Joda. Så er det mye vi ikke har også. Som et strandhotell, et luksusbadeland, et forskningssenter og utdanningssenter for maritim virksomhet, en flytende restaurant ved kaia, båtanløp morgen og ettermiddag til og fra Oslo, kiosk på stranda og flere beachvolleyballbaner og gjestebrygger. 

Men vi har muligheter til alt dette –  virkelig! 

Vi har sentrumsnære tomtearealer,  de fleste ved vannkanten, klare til bruk.
Vi har lokale næringsdrivende på alle områder innen bygg- og anlegg.
Vi har politikere som vil bidra til vekst og utvikling i Svelvik.
Vi har beboere i byen vår som ønsker både folk og ny næring hjertelig velkommen.
Vi har en suveren evne til å stå sammen, når det virkelig gjelder.

Med dette er vi klare til å gå i møte med Drammen.

Konklusjonen vår må være at utover den fine beliggenheten og det store potensialet vi har, er nettopp den kraften som ligger i lokalsamfunnet – lojaliteten, stoltheten og stå-på-viljen blant oss som bor der ­- ­ vår fremste ressurs, som igjen vil skape merverdi for Drammen – såfremt den utnyttes på riktig måte. Så Drammen, dette er hva dere får. Gjør sammen med våre folkevalgte tingene deres riktig, lag mål som stimulerer både Drammen og Svelvik – og dere får verdens beste lokalsamfunn på laget.