Sjø og båt

Seilskutebyen Svelvik

Foto: Fugazi Foto, Den Gode Hensigt 2012

Svelvik ligger ved Svelvikstrømmen, det smale og strie sundet på 200 meter mellom indre og ytre del av Drammensfjorden. Sundet er nesten stengt av Svelvik-morenen på tvers av fjorden. Svelvik ble ladested i 1845 som seilskuteby og vinterhavn for Drammen.

Seilskutetiden er et spennende tidsrom i Svelviks historie. I seilskutetiden seilte mange fra Svelvik verden rundt på seilskuter, og mange tok del i bygging, reparasjon og vedlikehold av seilskuter. Svelvik var et sted som var utsatt for påvirkninger fra den store omverdenen.

Dessverre har ikke denne tiden etterlatt mange tydelig spor i form av fysiske kulturminner. Vi vet hvor skipsbyggeriene lå og hva seilskutene het, men ellers er det ikke mye man kan se i de fysiske omgivelsene her i dag som minner oss om denne tiden.

Kulturminner er viktige i et samfunn for å skape fellesskapsfølelse og identitet, noe mange kanskje savner i Svelvik i vår tid. Men kulturminner kan også være immaterielle, slik som f.eks. stedsnavn eller historier og fortellinger fra denne tiden.

Seilskutetiden var en tid fylt av kontraster. Vi forbinder ofte denne tiden med seilaser på de syv hav. Men verden i seilskutetiden artet seg nok svært forskjellig for menneskene som tok del i den, avhengig av hva deres rolle i samfunnet var. Noen levde et liv på en boplass langt inne i marka. Andre mønstret på seilskuter og seilte i langfart til de fjerneste verdensdeler. Men også for folk som bodde i marka bød seilskutetiden på muligheter til å skaffe seg et utkomme. I skogen fantes ressurser som trengtes for å bygge og vedlikeholde seilskuter. Og i skogen bodde mennesker som hadde kunnskap om hvordan man kunne utnytte disse ressursene. Skogen og marka var således en viktig arena i seilskutenes historie.

Den eksotiske historien om briggen Anton som ble bygd inne ved Søndre Svanevann illustrerer bedre en noe annet koplingen mellom marka og det maritime. Men det er også mye annet som knytter seilskutetidens historie til marka i Svelvik. Det kan du lese mer om her.

Kilder: Wikipedia, Svelviks historie, Svelviksposten.no. 

Sjøfart

Drammen havn er et av Norges mest effektive knutepunkt for godshåndtering. Godsknutepunktet Drammen havn er et logistikk- og transportknutepunkt for bil, båt og bane. I flere tiår har Drammen havn vært Norges største havn for bilimport, men også containere, offshore installasjoner, prosjektlaster, stål, stykkgods, våt- og tørr-bulk skipes over Drammen havn i dag. Kystverket fullførte i 2008 utdypingen av Svelvikstrømmen, og har investert 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen.

Ukentlig trafikkeres følgende havner med container- og ro-ro linjer: Bremerhaven, Rotterdam, Esbjerg, Southampton, Zeebrugge, Immingham, Tyne, Helsinki, Tallinn, Klaipeda og Stettin – via Svelvikstrømmen.

Fartøy i vente
Lurer du på når neste koloss vil manøvrere seg gjennom Svelvikstrømmen? Lurer du på hvilket skip du ser, eller hvor det kommer fra? Fartøy i vente har et super kart for alle som vil stille nysgjerrigheten for de store skipene som nesten ser ut som at de går på land i Svelvik.

Lysmaster
Det var forøvrig stor folkefest da Statnetts master i Svelvik ved Drammensfjorden ble lyssatt 11. november i 2015. Mastene er lyssatt i rødt for babord og grønt for styrbord. Ettersom Svelvik-sundet er en del av seilingsleden inn til Drammen havn, er mastene vesentlig høyere enn det som er vanlig for Statnetts master.

Mastene er om lag 60 meter høye for at alle typer fartøyer skal kunne passere under ledningene. Den røde og grønne masten oppleves som en portal på vei inn til Drammen. Rødt og grønt lys knytter også mastene til Svelviks maritime historie. Den spektakulære lyssettingen er synlig for folk som bor i området, for båttrafikken og fra luften.

Kilder: Statnett, Svelvik Næringsforening, Godt Sagt, Svelviksposten

Faksimile: Godt sagt